Opptak fra Solsvik, versjon for hodetelefoner til venstre, vanlig stereo til høyre.
At Solsvik. Left version for headphone listening, regular stereo to the right.
Dette opptaket er gjort på Solsvik kai, et fiskevær nord på Sotra. Vi kan høre bølger fra begge sider av kaien. Et helikopter er på vei inn mot land når opptaket begynner, og senere er det en hund som bjeffer et stykke unna.
Med boken “Our sonic environment and the soundscape. The tuning of the world” etablerte R. Murray Schafer en metodologi og terminologi for å observere og analysere våre lydlige omgivelser (“soundscapes”). Han introduserte tre grunnleggende kategorier av omgivelseslyd: nøkkellyder (keynote sounds), signallyd (signal sounds) og lydmerker (soundmarks). Nøkkellyder i et landskap er forårsaket av geografi og klima, så som vann, vind, skog, sletter, fugler, insekt og dyr. Signallyd er forgrunnslyder som krever vår oppmerksomhet, og de har gjerne utspring i menneskers aktivitet. Et eksempel kan være lyd fra akustiske varslingsanlegg som kirkeklokker, skoleklokker, fløyter, horn og sirener. Et lydmerke er en lyd som unik på dette stedet eller har kvaliteter som gjør at den blir spesielt annerkjent eller lagt merke til der. Lydmerket blir dermed et lydlig kjennemerke for stedet.
Hvilke lyder er særegne for eller særlig nærværende på Sotra?
Sett i forhold til Bergen sentrum, som jeg pendler inn og ut av de fleste dagene, er det tre lyder jeg hele tiden legger merke til her: Lyden av vind, vann og helikoptre.
Ettersom Sotra ligger ut mot havet og ikke er omkranset av høye fjell, blåser det mye mer enn i Bergen. Lyden av vind er nesten alltid tilstede, noen ganger som et mildt sus i bakgrunnen, og andre ganger blir den altoverskyggende. Vinden er alltid her, i den grad at hvis det en dag er helt stille, så fortsetter vinden som en negativ lyd: Tilstede gjennom sitt fravær.
Lyden av vann har mange former; lyden av regn, klukking fra innsjøer og bekker, elver som sildrer og bølger i sjøen. Fra hagen kan vi så vidt se mot åpent hav, og lyden av dønningene er alltid tilstede som en svak, mørk og rumlende drone.
Ettersom Sotra ligger mellom Flesland flyplass og Nordsjøen, passerer det jevnlig helikoptre på vei til eller fra oljeriggene. De er ikke ofte nok eller sterke nok til å bli en støyplage, men er en kontinuerlig påminnelse om aktiviteten i offshore-industrien. Oljeinntektene er grunnlaget for den rike norske økonomien, og for meg har lyden av helikoptre som passerer blitt et ikon for velferdsstaten.
Murray Schafers arbeid var avgjørende for å etablere en systematisk undersøkelse av lydlandskap. Men for meg er hans valg av terminologi og kategorier ikke alltid helt dekkende for hvordan jeg selv opplever lydomgivelsene på Sotra. Kategoriene er influert av en visuell tenkemåte, der landskap fungerer som bakgrunn og menneskeskapt lyd danner forgrunnen. Murray Schafer legger ikke nødvendigvis hovedvekt på den forgrunnslyden som kommer fra vår egne aktiviteter, et viktig poeng for ham er at vi må være mer sensitive for og oppmerksom på lydlandskapene, som ellers risikerer å bli lydøkologisk “forurenset”. Likevel er jeg usikker på om en akse fra lydmessig forgrunn til bakgrunn er sammenfallende med en akse fra menneskeskapt lyd til naturlyd.
På Sotra lyden blir lyden av vind og vann noen ganger helt dominerende, og vi som holder til her blir statister i værdramaet som utfolder seg. Det gir seg helt praktiske utslag som at vi av og til ikke kommer over Sotrabroen, som blir stengt på grunn av kraftig vind.
Når jeg lytter til opptaket fra Ågotnes terminal, slår det meg også at dersom jeg bare lytter til lyden i seg selv, uten å tenke på hva som er opphav til lyden (Pierre Schaeffer betegnet dette “redusert lytting”), så er det mange likhetstrekk mellom lyden av trafikk i det fjerne, og lyden av vind eller bølger. Lyden av trafikk på avstand kan være ganske vakker, og er for meg også et lydlandskap.
I et langsiktig perspektiv vil klimaendringer medføre mer turbulent vær, og dermed mer lyd av vind og vann. Det bidrar også til å viske ut skillet mellom hvilken lyd som vi kan betrakte som naturgitt og hvilken lyd som er forårsaket av oss.
Generelt er jeg usikker på om det er meningsfylt å bruke begrepet “landskap” i forhold til lyden som omgir oss. Mens vi kan se like til horisonten, er øret mye mer “nærsynt”. Biofysikeren Georg von Békésy mente at vi har en audiell horisont, og at når en lydkilde er lokalisert et stykke unna oss, så har vi vansker med å vurdere hvor stor avstanden er bare ut fra den informasjonen vi får gjennom lytting. Denne horisonten er nokså nær: Allerede når en lydkilde er 5 meter unna, sliter vi med å vurdere hvor langt unna den egentlig er. I følge Oxford Dictionary er det engelske ordet “landscape” knyttet til “all the visible features of an area of countryside or land”. De lydlige omgivelsene som vi hører er mye tettere innpå oss, og mer avhengig av hvor vi selv står. Et par skritt til siden kan lydomgivelsene ha endret seg mye allerede, på en måte som ikke er tilfelle for det visuelle landkapet.
Og endelig indikerer begrepet “soundmark” en lyd som er permanent og fiksert. Men lyd er i sin natur dynamisk, forårsaket av bevegelse, energi og forandring. Lyden av helikoptre er trolig det nærmeste vi kommer et “soundmark” her på Sotra, men helikoptrene står ikke i ro: De er i bevegelse på vei forbi, og bærer dermed også med seg en påminnelse om andre steder, stedene som de kommer fra og er på vei til.
På mobilen varierer lydnivået en del, men etter at helikopteret har passert, er det ofte i området 68 til 72 dB. Opptaket kan lastes ned fra Freesound.org.
Wind, water, helicopters
This recording is from the dock at Solsvik, a small bay and fishing harbour at the north end of Sotra. Waves can be heard at both sides of the dock. A helicopter pass over as the recording starts. Later on a dog is barking at a distance.
In the seminal book “Our sonic environment and the soundscape. The tuning of the world” R. Murray Schafer established a methodology and terminology for observing and analyzing the sonic environment, starting out by establishing three core terms for categorization: Keynote sounds, signals and soundmarks. According to him, keynote sounds of a landscape are those created by its geography and climate: water, wind, forests, plains, birds, insects and animals. Signals are foreground sounds. They are listened to consciously, and they are generally community-generated, one example being sounds of acoustic warning devices, such as bells, whistles, horns and sirens. A soundmark is a community sound which is unique or possesses qualities which makes it specially regarded or noticed by the people of that community.
What sounds are particular to or prevalent at Sotra?
Compared to the city of Bergen that I commute into and out of most days of the week, three sounds are standing out as being of local significance: wind, water and helicopters.
Located next to the North Sea and away from mountains, Sotra and Øygarden are much more windy than Bergen. The wind is almost always present, sometimes a soft background, at other times foregrounding, but always there, to the degree that on quiet and calm days wind becomes an inverted and negative sound – present by its absence.
Water can be heard in its many forms, as rain, ponds, brooks and waves. From the garden we can see the ocean in the distance, and hear the distant sound of breaking waves as a low, rumbling drone.
With the islands situated between the Flesland airport and the oil rigs in the North Sea, there are helicopters passing over throughout the day. They are not frequent or loud enough to turn into an annuisance, they are just a constant reminder of the offshore oil drilling activities. The income from the oil industry form the foundation of the rich and sheltered Norwegian economy, and to me the sound of helicopters passing by has became an iconic sound of the Norwegian welfare state.
The work of Murray Schafer was crucial for initiating a systematic investigation of soundscapes. However, to me his choice of terminology and categories is somewhat inapt to describe the sounds I am surrounded by here at Sotra. The categories seem to be based on a visual ground and figure way of thinking, where landscape forms the background, while human presence and human activities becomes foreground. Murray Schafer do not necessarily put the emhasis or priority on the human-inducted foreground, in fact one of his main points is to raise awareness of and attention to the background. Still I am unsure if a foreground-background structuring of sound is at all correlated with an axis stretching from human activity to natural sound.
At Sotra the sound of wind and water is at times strong and foregrounding. We, the inhabitants, are reduced to extras in the drama unleashed by weather, and sometimes we are not even permitted to pass over the bridge to Sotra.
Listening to sound in itself, without concern for what is causing it (a “reduced listening” in the terminology of Pierre Schaeffer), distant wind or waves and distant traffic actually share many characteristics, as can be heard in the first blog post of this project, the recording at Ågotnes terminal.
At a long term scale, as climate changes lead to more turbulent weather and more sound of wind and water, it can be argued that the distinction between pure natural sound and man-made sound is blurred.
I am also unsure if the notion of landscape is at all relevant in terms of how we percieve the sounds that surround us. While the eye can reach to the horizon, our ears are more “near-sighted”. The biophycist Georg von Békésy suggested that there is an auditory horizon beyond which we struggle to judge the distance of sources based only on the sound itself. This horizon is quite narrow; we have difficulties precisely judging the distance of sound sources that are as little as 5 meters away. Furthermore, distant sounds are attenuated and filtered, and might be masked by closer sound sources. According to the Oxford dictionary a landscape is “all the visible features of an area of countryside or land”. In contrast the sounds surrounding us are generally closer in origin and much more determined by where we are located. A few steps to the side, and the soundscape might already have changed radically in a way that do not hold true of the visual landscape.
Finally, the term soundmark seems to suggest sounds of a permanent and fixed nature, but sound is by nature dynamic, caused by movement, energy and change. The sound of helipcopters is probably the closest we get toa “landmark sound”, but helicopters are not fixed. They are always on the move, passing over, hinting at the existence of other locations; the start and end points of their journeys.
According to my cell phone, sound levels are drifting, but once the helicopter has passed, it generally stays within the range of 68 to 72 dB.The recording can be downloaded at Freesound.org.
